Månedens prat – Terje Pedersen

Månedens prat er et kort intervju med en bransjeprofil. Vi har denne gangen snakket med Terje Pedersen, A&R og daglig leder i Drabant Music og nyeste medlem i IFPI.

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg heter Terje Pedersen, jeg er veldig snart 52 år, og jeg er A&R og daglig leder i Drabant Music. Det har jeg gjort uavhengig i litt over seks år, men nå nylig solgte vi selskapet til Sony Music, og gleder meg til fortsettelsen sammen med dem. Før det jobbet jeg på Imerslund Musikk (platebutikk) fra ´85-´92, som produktsjef i BMG fra ´93-´99, som A&R Director i Warner Music fra ´00-´15, som A&R og daglig leder i Drabant fra 2016 og frem til nå.

Fritiden min bruker jeg helst på bading, badstue, matlaging, hunden min Henry Pedersen og kona mi Marianne Pedersen. Og så er jeg veldig glad i å kombinere disse fritidsinteressene med mitt favorittland Italia.

Vil du dele et inspirerende prosjekt du jobber med? 

Jeg er så heldig å få jobbe med utelukkende ting jeg personlig liker, hvilket i seg selv er både et privilegium og veldig inspirerende. Det aller siste som jeg akkurat nå er i ferd med å sette i gang, eller planlegge, er en helt ny plate med Ole Paus. Han har fulgt meg gjennom helle livet, og via mine foreldre er hans musikk og tekster noe av det første jeg husker. Han er sylskarp både verbalt og musikalsk, han er varm, klok og nysgjerrig. Han er 75 år gammel, og jeg har hatt gleden av å jobbe med ham (litt til og fra) de siste 25 årene. 

Hvorfor trenger en artist i dag et plateselskap?

Fordi det aldri har vært lettere å lage og gi ut musikk, og fordi det i dag kommer ut nesten 100 000 låter hver eneste dag. Om man ønsker å navigere seg gjennom den musikk-jungelen som i dag eksisterer, så er du nødt til å ha et plateselskap, om du har ambisjoner om å gjøre noe mer å tilgjengeliggjøre musikken din. Behovet har kanskje aldri vært større.

Hva ser du etter i artister og band når du vurderer å signere dem?

Jeg ser utelukkende etter noe jeg selv liker, som jeg selv finner interessant og har lyst til å utforske, og den filosofien har jeg jobbet etter hele tiden. Jeg signerer artister for meg selv. Jeg er en ganske vanlig fyr, og dersom jeg liker det, er sjansen for at andre også liker det relativt stor. På den måten blir jeg nok også mer troverdig i min jobb, tror jeg, og det er også viktig. Dette høres kanskje selvsentrert og flåsete ut når jeg sier det, men for ikke så veldig lenge siden så jeg et intervju med Rick Rubin, der han sier mye av det samme, og da blir det ikke så flåsete. Han sa det bare enda sterkere, for han mente det var veldig viktig å drite fullstendig i hva alle andre syntes, om du skulle lykkes som A&R. Men så er han også Rick Rubin. 

Vi er ute etter noen gode anbefalinger vi kan dele med leserne. Vil du by oss på følgende anbefalinger?