Beatles-hitsenes rettigheter risikerte å «falle i det fri»

Advokatfullmektig i Kluge, Elise Tveiten

Hvis ikke artisters og produsenters rettigheter i innspilt musikk hadde blitt utvidet fra 50 til 70 år i EUs vernetidsdirektiv[1] ville alle utgitte sanger av The Beatles blitt allemannseie i 2021. 

I popbransjen dyrkes det frem idoler som selger på grunn av sin fremføring og image. Selv om Ringo Starr verken komponerte eller skrev tekstene til de største Beatles-hitsene, har han likevel et vern for sine musikkprestasjoner. Det ligger i sakens natur at den som har vært med på å skape noe, skal belønnes for sitt arbeid. Derfor har også arvingene til Beatles-produsenten George Martin et vern for hans arbeid og økonomiske investeringer. 

Artist og produsent har etter åndsverkloven §§ 16 og 20 enerett til å råde over den innspilte musikken. Denne eneretten sies å ha en positiv og en negativ side, i den forstand at rettighetshaver har rett til å råde over den innspilte musikken, og samtidig har rett til å hindre andre i å gjøre det samme. Den innspilte musikken kan derfor eksempelvis ikke bli samplet, brukt i tv-serier eller solgt som eksemplarer i butikk uten samtykke fra artisten og plateselskapet. I tillegg har artister og produsenter etter åndsverkloven § 21 rett på kompensasjon når den innspilte musikken for eksempel spilles på radio eller brukes som bakgrunnsmusikk i cafeer og butikker.  

Artisters og produsenters rettigheter i den innspilte musikken opphører imidlertid på et tidspunkt og dermed «faller i det fri». I utviklingen av åndsverkloven har det hele tiden vært en sterk tradisjon for å søke en balanse mellom rettighetshaverens rimelige krav på inntekter til det som skapes eller frembringes, og allmennhetens behov for tilgang til og muligheter for å utnytte det som må anses som en del av samfunnets kulturplattform. Sett fra samfunnets side kan det likevel være viktig at artister og produsenters virksomhet sikres med rettsregler som gjør det mulig for dem å ha kontroll med og kunne kreve vederlag for bruk av deres verk og arbeider. Dette sikrer et økonomisk utkomme som stimulerer til fortsatt kreativ innsats på området, noe som er grunnleggende for den videre samfunnsutvikling og som dermed gagner allmennheten.[2]

Før det ble vedtatt endringer i EUs vernetidsdirektiv løp artisters og produsenters rettigheter ut 50 år etter utløpet av det år den aktuelle innspillingen fant sted. The Beatles sin innspilling av «Love Me Do» er fra 1962, og har dermed «falt i det fri». I Europa kan derfor denne sangen brukes i tv-serier og reklamer uten at Ringo Starr må samtykke til dette, og Ringo Starr vil ikke lenger få kompensasjon når «Love Me Do» spilles på radio. Paul McCartney, som var med å skrive denne sangen, har derimot eneretten i behold hele sin levetid og vel så det.[3]

Det ville imidlertid vært vanskelig å knytte vernetiden til artister og produsenter, dvs. tidsperioden eneretten består, til artistenes levetid som følge av at det ofte er mange artister på én og samme innspilling. Behovet for at rettighetshaverne skulle ha vern i større deler av sin levetid resulterte i stedet i endringer i EUs vernetidsdirektiv som forlenget vernet fra 50 til 70 år. Dette innebærer at artister og produsenter i dag har vern i 70 år etter utløpet av det året den innspilte musikken ble utgitt eller på annen måte offentligjort, forutsatt at musikken ble offentliggjort i løpet av de første 50 årene etter at innspillingen fant sted. Innspilt musikk som offentliggjøres senere enn 50 år etter utløpet av det året innspillingen fant sted, vil imidlertid automatisk «falle i det fri» når den utgis. Det var derfor ikke tilfeldig at plateselskapet Apple i 2013 slapp låter av The Beatles som aldri før hadde blitt utgitt. Låtene som skal ha vært demoer og nye versjoner av tidligere innspilte sanger, har derfor vern helt frem til år 2084. 

Forlengelsen av vernetiden fikk virkning for innspillinger som var vernet per 1. november 2013.[4] Sangen «Please Please Me», som var det store gjennombruddet til The Beatles, ble utgitt i 1963 og ble derfor akkurat tidsnok reddet fra å «falle i det fri». Innspillinger som ble gjort tidligere vil imidlertid forbli «fri» og det vil dermed ikke finne sted noe gjenoppliving av rettighetene til innspillinger som ble offentliggjort i 1962 eller tidligere. Dette innebærer at The Beatles’ sang «Love Me Do» fortsatt er «i det fri». 


[1] Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/116/EF av 12. desember 2006 om vernetiden for opphavsrett og visse beslektede rettigheter 

[2] Ot.prp.nr.46 (2004/2005) s. 7 

[3] Se åndsverkloven § 11 

[4] Prop.54 (2013/14) s. 38